Japan kan feire mer enn 45 år med høyhastighetstog, etter at den første Shinkansenstrekningen ble åpnet mellom Tokyo og Osaka i 1964.

Toppfarten var da på 210 km/t, og togene tilbakela den 515 km-lange strekningen på fire timer. Året etter var tiden kortet ned til tre timer og 10 minutter. Med introduksjonen av 300-serien Nozomi i 1992, et tog som fyker av gårde med en toppfart på 270 km/t, var reisetiden kuttet ned til utenkelige to timer.

I dag knyttes de fleste store byene i øyriket sammen av høyhastighetstog, som beveger seg med en fart på rundt 300 km/t. Shinkansen har åtte eksisterende strekninger, og fem prosjekter skal ferdigstilles de nærmeste seks årene.

Navnet Shinkansen er egentlig navnet på selve sporene, hele nettverket av høyhastighetstog i Japan, men togene går i dagligtalen under dette navnet. Kuletog, eller bullet trains, er navnet på togsettene, da mange av modellene har utseende som minner om en kule.

Allerede i 1930-årene ble det for første gang snakket om høyhastighetstog i Japan. Planene ble utvidet og veldig ambisiøse tidlig på 40-tallet, men ble skrinlagt etter 2. verdenskrig. Da skulle man vente helt til midten av 50-tallet før tankene igjen kom på banen, og i 1958 ble bygging av den første Shinkansestrekningen godkjent.

Bakgrunnen for at Japan var så tidlig ute med sine planer om høyhastighetstog var at landets opprinnelige jernbanespor var smalere enn normale spor, og gikk store omveier på grunn av de mange fjellene landet er dekket av. Da behovet for oppgradering meldte seg var de tynne sporene umulige å utbedre, og alternativet var et helt nytt nettverk av spor tilrettelagt for høyere hastighet.

Nettverket drives i dag av Japan Railways Group, og driften ble privatisert i 1987, etter at det statlige Japan National Railways hadde brukt opp alt av kapital i løpet av 80-tallet. Det koster å planlegge og bygge høyhastighetstog. Men det er en populær reisemåte. Per 2006 reiste i følge avisen The Asahi Shimbun 130 millioner passasjerer med den svært pålitelige Shinkansen årlig. Og de vet de vil være fremme i tide. I 2003 var avgangene på Shinkansen mellom Tokyo og Osaka gjennomsnittlig på marginale 10 sekunder, noe som får operatørene til å strutte av stolthet.
Sikkerheten på Shinkansen anses også å være på topp, da ingen personulykker som følge av avsporinger eller kollisjoner er kjent.

Dette til tross for at landet ofte rystes av jordskjelv og tyfoner. Den største utfordringen i Japan i dag er at det ser vanskelig ut å skulle kunne øke Shinkansens fart grunnet problemer med støyforurensing. For tiden forskes det mye på dette, for å undersøke hvordan støyproblematikken kan løses.

Enklere reise mellom byene har ført de nærmere hverandre også kulturelt. Tidligere var det helt vanlig å ta for gitt at komikere fra Osaka aldri ville slå igjennom i Tokyo, for eksempel, men nå er det ingen forskjell på responsen de samme vitsene blir mottatt med i de to byene, forteller en komiker i et intervju med avisen The Asahi Shimbun i 2006.

Da kuletogene debuterte på Shinkansenstrekningen som knytter sammen Tokyo og Osaka i 1964 ble de ansett for å være det teknologiske vidunderet som hele verden ønsket seg. Shinkansen var selve symbolet på det nye Japan. Ironisk nok er det bare Taiwan som har importert teknologien, med oppstart i 2006.

Kilde: Wikipedia og The Asahi Shimbun, 2006 (EAST MEETS WEST/ Fast track: Overnight, bullet trains bridged the cultural gap between eastern and western Japan.)